Grannastevna

 

L. nr. 170 frá 18.05.1937 fyri Føroyar um grannastevnu v.m. sum aeinast broytt við Ll. nr. 91 frá 07.06.2020

L. nr. 170 af 18.05.1937 for Færøerne om Grandestævne m.m. sum seinast broytt við Ll. nr. 91 frá 07.06.2020

 

 

 


§ 1.
Paa Grandestævne kan der under Iagttagelse af de Regler, som indeholdes i nærværende Lov eller er foreskrevet ved den øvrige Lovgivning, oprettes:

1) Vedtægter om Brugen af Jordejendomme og Herligheder, som er i Fællig, og om hvis Brug der ikke ifølge Lovgivningen skal træffes Bestemmelse af Haugestævne eller paa anden særlig Maade;

2) Vedtægter om, hvad der skal betales til Tyrehold i vedkommende Bygd;

3) Vedtægter om saadanne Forhold, som i øvrigt ved Lovgivningen er henlagt under Grandestævnets Afgørelse (jfr. Haugelovens §§ 25, 1ste Stykke, sidste Punktum, 30 og 32; Hegnslovens §§ 2, 39 og 42, Punkt 2; Lov om Vands Benyttelse m.m. af .. §§ 3 og 4; Lov om Jagt, Fuglefangst m.v. af 4. April 1928 §§ 2 og 5; Lov om Ødelæggelse af Ravnens Yngel af 11. Marts 1892 § 1).

De under Punkt 1 og 2 nævnte Vedtægter er bindende for alle i vedkommende Sag stemmeberettigede (jfr. § 7). De under Punkt 3 omhandlede Vedtægter er bindende i det Omfang, som er angivet i de paagældende Lovbestemmelser.

§ 2. Ligeledes kan der paa Grandestævne oprettes Vedtægter til Ordning af saadanne indre Bygdeforhold, som har almindelig Betydning for Beboerne uden dog at henhøre under den kommunale Forvaltning. Deslige Vedtægter har imidlertid ikke forbindende Kraft, førend de er godkendt af Amtmanden (jfr. § 14).

§ 3. Grandestævne afholdes i hvert Grandestævnedistrikt for sig. Forandring i den bestaaende Distriktinddeling kan, for saa vidt over Halvdelen af den eller de vedkommende Bygders Husfædre fremsætter Begæring herom paa Grandestævne, foretages af Amtmanden efter Indstilling af Sysselmanden.

§ 4. Grandestævne afholdes i Maanederne Januar eller Februar eller, saafremt Vejrforhold eller lignende maatte hindre dette, da snarest muligt derefter. For at en Sag skal kunne afgøres paa Grandestævne, skal den være anmeldt for Sysselmanden inden det foregaaende Aars 1. November.

§ 5. Sysselmanden har at bekendtgøre, hvilke Sager der for ham er anmeldt til Foretagelse ved Grandestævne. Bekendtgørelsen skal mindst 4 Uger før Grandestævnet bringes til offentlig Kundskab overensstemmende med Lov for Færøerne Nr. 59 af 1. April 1912 om Ophævelse af Kundgørelse ved Kirkestævne. I Bekendtgørelsen skal tillige omtrentlig angives, paa hvilke Dage Sysselmanden kan ventes at være i de forskellige Bygder.

Hvor Godsbestyrelsens Samtykke skal indhentes, har Sysselmanden mindst 4 Uger før Grandestævnet at give Godsbestyrelsen fornøden Meddelelse om Sagens Foretagelse paa Grandestævne.

Selve Dagen for Grandestævnets Afholdelse bliver derefter af Sysselmanden at foranstalte bekendtgjort i de paagældende Bygder med mindst Aftens Varsel paa den efter de stedlige Forhold hensigtsmæssigste Maade.

§ 6. Forhandlingerne paa Grandestævne ledes af Sysselmanden efter en af Bygdens Husfædre ved simpel Stemmeflerhed vedtagen Forretningsorden og indføres i Sysselets Politiprotokol.

Sysselmanden antager to Vidner til at overvære Forhandlingerne og underskrive Protokollen. Det, der er tilført Protokollen med Hensyn til hver enkelt Sag, oplæses ved Afslutningen af Sagens Behandling. Ved Mødets Slutning oplæses desuden, hvad der i øvrigt er tilført Protokollen.

Der tillægges Vidnerne samme Vederlag som Retsvidner, hvilket udredes af Kommunens Kasse. Enhver stemmeberettiget kan faa Udskrift af Protokollen mod det i Loven om Retsafgifter fastsatte Vederlag for Udskrifter.

Forretningsordenen og de indgaaede Vedtægter indføres ved Sysselmandens Foranstaltning i en for Kommunens Regning anskaffet Grandestævnebog for det vedkommende Distrikt. Vedtægten indføres i Bogen inden 1 Maaned efter, at det er endeligt afgjort, at Vedtægten skal træde i Kraft. Bogen skal ligge til Eftersyn paa et af Sysselmanden fastsat passende Sted.

§ 7. Stemmeret paa Grandestævne tilkommer:

a) i de i § 1 Nr. 1 omhandlede Sager enhver i Ejendommen lodtagen Ejer (ved Herlighed enhver Parthaver i Fælliget);

b) i de i § 1 Nr. 2 nævnte Sager enhver i Bygden bosat Koejer;

c) i de i § 1 Nr. 3 omhandlede Sager de i de paagældende Lovbestemmelser angivne Personer;

d) i de i § 2 nævnte Sager enhver i den enkelte Sag interesseret Husfader.

§ 8. Bruger af Jord i offentligt Eje regnes i denne Lov lige med Ejer, medmindre der i enkelte Tilfælde af vedkommende Myndighed er truffet anden Bestemmelse. Anden Bruger kan kun stemme paa Ejers Vegne, hvor dette særlig er fastsat. Ellers kan ingen Stemme for andre uden efter skriftlig Fuldmagt.

§ 9. I de i § 1 Nr. 1 nævnte Sager kan Beslutning tages, naar den vedtages af stemmeberettigede, som tilsammen udgør mindst:


a) Halvdelen af de mødende stemmeberettigedes Antal og

b) Halvdelen af de mødende stemmeberettigedes Marketal samt

c) en Trediedel af hele Marketallet.

Er de stemmeberettigedes Andele i Fælliget bestemt ved andet Forholdstal end Marketal, finder det paagældende Forholdstal tilsvarende Anvendelse.

§ 10. Staar Stemmerne, beregnet efter Antallet (§ 9 a.), og Stemmerne, beregnet efter Marketallet (§ 9 b. og c.), imod hinanden, er Sagen bortfaldet, medmindre saa mange stemmeberettigede som angivet i § 9 a. eller § 9 b. paa selve Grandestævnet fremsætter Krav om, at Sagen skal afgøres ved Voldgift.

§ 11. Er Voldgift forlangt ifølge § 10, vil der paa Grandestævnet være at vælge 1 Voldgiftsmand med Stemmeflerhed, beregnet efter de stemmendes Antal, og 1 Voldgiftsmand med Stemmeflerhed, beregnet efter de stemmendes Marketal. Voldgiftsmændene vælger en Opmand, førend de paabegynder Forretningen; er de uenige om hans Valg, vælges han af Sysselmanden. Enhver i Bygden boende Jordbruger, som ikke har fyldt 60 Aar, er pligtig at modtage Valg som Voldgiftsmand eller Opmand.

 

Voldgiftskendelsen skal afsiges inden 4 Uger efter Grandestævnet og uopholdelig meddeles Sysselmanden. Den har samme Gyldighed som en Grandestævnevedtægt, dog kun for Tidsrummet indtil Firemaanedersdagen efter Grandestævne i det andet derefter følgende Kalenderaar.

§ 12. Reglerne i § 9, 1ste Stykke, finder tilsvarende Anvendelse ved Behandlingen af de i Hegnslovens § 2, 2det Stykke, omhandlede Sager (dog saaledes, at Skattemarketal, beregnet efter Lov Nr. 70 af 23. April 1897 § 6, træder i Stedet for Marketal).

Reglerne i §§ 9-11 finder tilsvarende Anvendelse ved Behandlingen af de Sager, som omhandles i § 1 Nr. 2 (dog saaledes, at Antal af Køer træder i Stedet for Marketal), Haugelovens § 25, 1ste Stykke, sidste Punktum, og Hegnlovens § 42 Punkt 2, Lov om Benyttelse af Indsøer og Vandløb af 18. Maj 1937 §§ 3 og 4 samt Lov om Jagt, Fuglefangst m.v. af 4. April 1928 §§ 2 og 5.

§ 13. Anser Sysselmanden en paa Grandestævne eller ved Voldgift i Overensstemmelse med §§ 9-12 oprettet Vedtægt for lovstridig, stiller han den i Bero, selv om ingen Indsigelse fremkommer imod den, hvorefter han uopholdelig har at indstille Spørgsmaalet til Amtmandens Afgørelse. Ved denne Afgørelse har det sit Forblivende, medmindre Sagen indbringes for Landvæsenskommissionen inden 8 Uger efter, at Amtmandens Afgørelse er kundgjort i vedkommende Bygd.

Saafremt ellers nogen finder sig brøstholden ved en saadan Vedtægt og derfor agter at bestride dens Gyldighed, kan han i Løbet af 8 Uger efter den Dag, da Beslutningen er vedtaget (eller, saafremt Sagen er afgjort ved Voldgift, i Løbet af 8 Uger efter den Dag, da Voldgiftskendelsen er afsagt), indbringe Spørgsmaalet derom for Landvæsenskommissionen. Vedtægten bliver i saa Fald at stille i Bero, indtil Sagen ved Kendelse er blevet endeligt afgjort.

§ 14. Vedtægter angaaende de i § 2 omhandlede Bygdeforhold kan oprettes ved simpel Stemmeflerhed, dog saaledes, at der til en gyldig Beslutning udfordres, at mindst en Trediedel af samtlige stemmeberettigede Husfædre har stemt for Sagen.

Indsigelser imod Vedtægten skal fremsættes for Sysselmanden inden 4 Uger efter dens Oprettelse. Efter denne Frists Udløb skal Sysselmanden indsende Vedtægten med sin Erklæring til Amtmanden, som har at godkende Vedtægten, saafremt han finder, at den egner sig dertil, og samtidig at bestemme, til hvilken Tid den skal træde i Kraft.

§ 15. For hver af de paa Grandestævne oprettede Vedtægter bliver der ved Sysselman dens Foranstaltning af og iblandt de i Sagen stemmeberettigede at vælge en eller flere i Distriktet bosatte Mænd til at føre Tilsyn med, at de i Vedtægten fastsatte Bestemmelser blive overholdt, samt gøre Anmeldelse til Sysselmanden om begaaede Overtrædelser af Vedtægten. Valget foretages paa Grandestævne ved Stemmeflerhed, beregnet efter de stemmendes Antal, for 4 Aar ad Gangen. Foretager de stemmeberettigede intet Valg, vælger Sysselmanden en eller flere Tilsynsmænd. Enhver, der ikke har fyldt 60 Aar, er pligtig at modtage det paa ham faldne Valg, men kan undslaa sig for at modtage Genvalg, førend lige saa lang Tid er forløbet som den, hvori han har udført det omhandlede Hverv.

§ 16.1) Overtrædelser af de paa Grandestævne oprettede Vedtægter bliver, for saa vidt der ikke ifølge den øvrige Lovgivning er forskyldt anden Straf, at straffe med Bøder, som tilfalder Statskassen.

Bestaar Overtrædelsen i undladelse af at udføre skyldigt Arbejde, Istandsættelse eller lignende, vil efter vedkommende Tilsynsmænds Paastand tillige den forsømmelige være at tilpligte at udføre Arbejdet under en daglig Bøde eller Tilsynsmændene at kende berettigede til at lade det udføre paa hans Bekostning.

Erstatning for Udlæg ved paa den forsømmeliges Vegne at udføre skyldigt Arbejde m.m. kan inddrives ved Udpantning, naar Bestemmelse herom er optaget i Vedtægten, og denne er stadfæstet af Amtmanden.

Med samme Straf som i første Stykke angivet anses Voldgiftsmænd og Opmand for Overtrædelse af de dem ved § 11 paalagte Pligter samt de efter § 15 ansatte Tilsynsmænd for forsætlig Forsømmelse af den dem paahvilende Anmeldelsespligt.

§ 17.2)3) Sager, der anlægges i Anledning af de i § 16 ommeldte Overtrædelser, behandles af vedkommende Sysselmand. Paatale kan kun finde Sted efter Anmeldelse fra de i § 15 omhandlede Tilsynsmænd, eller naar den begæres af nogen anden, der er interesseret i den paagældende Vedtægt.

§ 18. Med Hensyn til de enkelte Forretninger, der foretages paa Grandestævne og ikke er omhandlet i denne Lov, har det sit Forblivende ved de i saa Henseende gældende Regler.

§ 19. Bestemmelserne i § 7 a. samt §§ 8-11 og 13 vil ogsaa være at anvende paa Sager, der behandles paa Haugestævne i Henhold til Haugelovens Bestemmelser derom. Har Sysselmanden ledet Haugestævnets Forhandlinger, vil §§ 16 og 17 være at anvende med Hensyn til Vedtægter, oprettet paa Haugestævne. Haugens Bestyrelse overtager for saadanne Vedtægter det i § 15omhandlede Hverv, medmindre Haugestævnet beslutter, at det skal overdrages til særlige Tilsynsmænd; med disses Valg m.v. forholdes i saa Fald efter § 15.

§ 20. Ved "Haugeloven" forstaas i denne Lov "Lov for Færøerne om Haugers Styrelse og Drift m.m. af 18. Maj 1937"; ved "Hegnsloven" forstaas "Lov for Færøerne om Hegn og Markfred af 18. Maj 1937".

§ 21. Denne Lov træder i Kraft den 1. Juli 1938, fra hvilken Dag Lov om Grandestævne paa Færøerne af 1. April 1891 ophæves.

1) Broytt við L. nr. 186 frá 07.06.1958

2) Broytt við Lb. nr. 555 af 01.11.1984 om rettens pleje, sum sett í gildi við frá L. nr. 92 frá 23.02.1988 § 688

3) Broytt við Ll. nr. 91 frá 07.06.2020.

L. nr. 170 frá 18.05.1937 fyri Føroyar um grannastevnu v.m. sum seinast broytt við Ll. nr. 91 frá 07.06.2020

Umseting av danska lógatekstinum

Umsetingin hevur ikki lógagildi, tí hon er ikki samtykt av løgtinginum og staðfest og kunngjørd av løgmanni.Umsetingina hevur Dánjal J. Bærentsen frv,. landsdjóralækni gjørt.

§ 1. Á grannastevnu kunnu við atliti til reglur, sum eru í hesi lóg ella eru fyrisettar við aðrari lóggávu, gerast:


1) viðtøkur um nýtslu av jarðarognum og lunnindum, sum eru feli, og sum tað ikki sambært lóggávuni skal takast avgerð um á hagastevnu ella á annan serligan hátt um nýtsluna av;

2) viðtøkur um, hvat ið skal latast til tarvahald í avvarðandi bygd;

3) viðtøkur um slík viðurskifti, sum annars við lóggávuni eru løgd til avgerðar á grannastevnu (sbr. hagalógini §§ 25, 1. stykki, síðsta punktum, 30 og 32; hegnlógini §§ 2, 39 og 42; lóg um nýtslu av vatni v.m. frá .. §§ 3 og 4; lóg um veiðu, fuglaveiðu v.m. frá 4. apríl 1928 §§ 2 og 5; lóg um týning av yngli hjá ravninum frá 11. mars 1892 § 1).


Tær undir punktum 1 og 2 nevndu viðtøkur eru bindandi fyri øll við atkvøðurætti í viðkomandi sak (sbr. § 7). Tær undir punkti 3 umrøddu viðtøkur eru bindandi í tann mum, sum ásett er í teim viðkomandi lógarásetingunum.


§ 2.
Somuleiðis kunnu á grannastevnu gerast viðtøkur um skipan av slíkum innanbygdaviðurskiftum, sum hava almennan týdning fyri íbúgvarnar uttan tó at hoyra undir ta kommunalu fyrisitingina. Tílíkar viðtøkur hava kortini ikki bindandi gildi, fyrr enn tær eru góðkendar av amtmanninum ( sbr. § 14).

§ 3. Grannastevna verður hildin í hvørjum grannastevnuøki sær. Broyting í tí verandi økibýtinum kann, um so er, at meiri enn helmingurin av húsbóndunum í tí ella viðkomandi bygdum bera fram áheitan um hetta á grannastevnu, gerast av amtmanninum eftir tilmæli frá sýslumanninum.


§ 4. Grannastevna verður hildin í mánaðinum januar ella februar ella um veðurlíkingi ella líknandi skuldi hindrað hesum, tá skjótast møguligt eftir tá. Fyri at ein sak skal kunna avgreiðast á grannastevnu, skal hon vera fráboðað sýslumanninum áðrenn 1. november árið frammanundan.

§ 5. Sýslumaður eigur at kunngera, hvørjar sakir til hansara eru boðaðar til viðgerðar á grannastevnu. Kunngerðin skal í minsta lagi 4 vikur undan grannastevnuni gerast almannakunnug samsvarandi lóg fyri Føroyar nr. 59 frá 1. apríl 1912 um úrgildisseting av kunngerð á kirkjustevnu. Í kunngerðini skal harumframt umleið skilast til, hvørjar dagar sýslumaðurin kann væntast at vera í teim ymsu bygdunum. Har ið samtykki frá góðsstjórnini skal umbiðjast, eigur sýslumaðurin í minsta lagi 4 vikur undan grannastevnuni at geva góðsstjórnini neyðuga frágreiðing um viðgerðina av sakini á grannastevnuni.

Sjálvan dagin, tá ið grannastevnan skal haldast, eigur sýslumaðurin at lata kunngera í avvarðandi bygdum við í minsta lagi kvøldvarningi á best hóskandi hátt á staðnum.

 


§ 6. Samráðingarnar á grannastevnum verða stýrdar av sýslumanninum eftir eini av húsbóndunum í bygdini við vanligum atkvøðumeiriluta samtyktari skipan og verða bókaðar í sýsluløgreglugerðabókina.

Sýslumaðurin tilnevndir tvey vitni at fylgja samráðingunum og at undirskriva gerðabókina. Tað sum er skrivað í gerðabókina viðvíkjandi hvørji sak sær, verður lisið upp, tá ið sakarviðgerðin er lokin. Tá ið fundurin er komin at enda verður lisið upp harafturat tað, sum annars er skrivað í gerðabókina. Vitnunum verður veitt sama viðurgjald sum rættarvitnunum ið verður goldið úr kommunukassanum. Hvør við atkvøðurætti kann fáa úrskrift úr gerðabókini fyri tað í lógini um rættargjald ásetta viðurgjald fyri úrskriftir.

Sýslumaðurin syrgir fyri, at grannastevnuskipanin og tær samtyktu viðtøkurnar verða skrivaðar í eina grannastevnubók, sum er fingin til vega upp á kommununa, fyri avvarðandi øki. Viðtøkan verður skrivað í bókina innan 1 mánað eftir, at tað er endaliga gjørt av, at viðtøkan skal koma í gildi. Bókin skal liggja frammi á einum av sýslumanninum ásettum hóskandi staði.

§ 7. Atkvøðurætt á grannastevnu eiga:

a) í teimum í § 1 nr. 1 umrøddu sakum hvør í ognini luthavandi ánari (í lunnindum hvør parthavari í felanum);

b) í teimum í § 1 nr. 2 umrøddu sakunum hvør í bygdini búgvandi kúeigari;

c) í teimum í § 1 nr. 3 umrøddu sakunum í teimum viðkomandi lógarásetingum tilskilaðu persónar;


d) í teimum í § 2 umrøddu sakunum í tí einstøku sak áhugaði húsbóndi.

§ 8. Brúkari av almennari jørð verður javnmettur við ánara, uttan so at tað í einstøkum føri av avvarðandi myndugleika er tikin onnur avgerð. Annar brúkari kann bert atkvøða ánarans vegna, har ið tað er serliga ásett. Annars kann eigin atkvøða fyri onnur uttan við skrivligari fulltrú.

§ 9. Í teimum í § 1 nr. 1 umrøddu sakunum kann avgerð takast, tá ið hon verður samtykt av teimum við atkvøðurætti, sum tilsamans eru í minsta lagi:

a) helvtartalið av teimum møttu við atkvøðurætti og

b) helvtin av markatalinum hjá teimum møttu við atkvøðurætti og eisini

c) ein triðingur av øllum markatalinum.

Eru partarnir hjá teimum við atkvøðurætti í felanum ásett við øðrum lutfalli enn markatali, verður viðkomandi lutfall samsvarandi brúkt.

§ 10. Standa atkvøðurnar, roknaðar eftir talinum (§ 9 a.) og atkvøðurnar roknaðar eftir markatalinum (§ 9 b. og c.), á jøvnum, er sakin fallin uttan so, at so mong við atkvøðurætti, sum nevnd í § 9 a. ella § 9 b. á sjálvari grannastevnuni krevja, at sakin skal avgerast við gerðarrættin.


§ 11.
Er gerðarrættur kravdur sambært § 10, skal á grannastevnu veljast 1 gerðarrættarmaður við atkvøðumeiriluta roknað eftir talinum á teimum, ið atkvøða, og 1 gerðarrættarmaður við atkvøðumeiriluta, roknað eftir markatalinum hjá teimum, ið atkvøða. Gerðarrættarmenninir velja ein ástøðumann, áðrenn teir fara undir viðgerðina; eru teir ósamdir um valið, velur sýslumaðurin hann. Hvør í bygdini búgvandi jarðarbrúkari, sum ikki hevur fylt 60 ár, er skyldigur at taka við vali sum gerðarrættarmaður ella ástøðumaður.

Gerðarrættarúrskurðurin skal gerast innan 4 vikur eftir grannastevnuna og beinanvegin sigast sýslumanninum. Hesin hevur sama gildi sum ein grannastevnuviðtøka, tó bert fyri tíðarskeiðið til fýramánaðardagin eftir grannastevnu á tí næsta síðani fylgjandi álmanakkaári.

§ 12. Reglurnar í § 9, 1sta stykki, verða samsvarandi at nýta í viðgerðini av teimum í § 2, 2rum stykki, í hegnlógini umrøddu sakum (tó soleiðis, at skattamarkatal, roknað eftir lóg nr. 70 frá 23. apríl 1897 § 6, fáa gildi í staðin fyri markatal).

Reglurnar í §§ 9-11 verða samsvarandi at nýta í viðgerðini av teimum sakum, sum eru umrøddar í § 1 nr. 2 (tó soleiðis at kútal kemur í staðin fyri markatal), í hagalógini § 25, 1sta stykki, síðsta punktum, og í hegnlógini § 42 punkt 2, í lóg um nýtslu av vøtnum og áum frá 18. mai 1937 §§ 3 og 4 og eisini lóg um veiðu, fuglaveiðu v.m. frá 4. apríl 1928 §§ 2 og 5.

 

§ 13. Metir sýslumaður eina á grannastevnu ella við gerðarrætti samsvarandi §§ 9 - 12 gjørda viðtøku vera ólógliga, leggur hann hana niður sjálvt um eingi talar at ímóti henni, og síðandi skal hann beinanvegin beina amtmanninum spurningin til avgerðar. Hendan avgerðin stendur við, uttan so at sakin verður skotin inn fyri landbúnaðar-stevnuna innan 8 vikur eftir, at avgerðin hjá amtmanninum er kunngjørd í avvarðandi bygd.

 

Um annars nakar kenni seg órættaðan við slíkari viðtøku og tí ætlar at mótmæla gildi hennara, kann hann innanfyri 8 vikur eftir tann dagin, tá ið avgerðin er tikin (ella um sakin er gjørd av við gerðarrætti, innanfyri 8 vikur eftir tann dagin, tá ið gerðarrættarúrskurðurin er gjørdur) skjóta spurningin um hetta inn fyri landbúnaðarstevnuna. Viðtøkan verður í tí føri løgd niður, til sakin við úrskurði er endaliga gjørd av.

 
§ 14. Viðtøkur viðvíkjandi teimum í § 2 umrøddu bygdaviðurskiftum kunnu setast í verk við vanligum atkvøðumeiriluta, tó soleiðis, at tað, at ein samtykt fær gildi krevst, at í minsta lagi ein triðingur av øllum húsbóndunum við atkvøðurætti hava atkvøtt fyri sakini.

Mótmæli ímóti viðtøkuni skal setast fram fyri sýslumannin innan 4 vikur eftir, at hon er sett í verk. Eftir at hendan freistin er runnin skal sýslumaðurin senda viðtøkuna við síni váttan til amtmannin, sum skal góðkenna viðtøkuna, um so er, at hann metir, at hon er hóskandi, og samstundis gera av, nær ið hon fær gildi.

§ 15. Fyri hvørja av teimum á grannastevnu gjørdar viðtøkur skal sýslumaðurin syrgja fyri, at millum teirra við atkvøðurætti í sakini at velja ein ella fleiri í økinum búsitandi menn at hava eftirlit við, at tær í viðtøkuni ásettu avgerðir verða hildnar, og eisini boða sýslumanninum frá gjørdum brotum á viðtøkuni. Valið fer fram á grannastevnu við atkvøðumeiriluta, roknað eftir talinum á teimum við atkvøðurætti fyri 4 ár í senn. Velja teir við atkvøðurætti ikki, velur sýslumaðurin ein ella fleiri eftirlitsmenn. Hvør, sum ikki hevur fylt 60 ár er skyldigur at taka við valinum, sum honum er fallið í lut, men kann bera seg undan at taka við endurvali, áðrenn líka so long tíð er runnin sum tann, ið hann hevur greitt tað umrødda starvi.


§ 16.
1) Brot á tær á grannastevnu gjørdu viðtøkur verða, um tað ikki aðramáta eftir lóggávuni er uppiborið onnur revsing, at revsa við bótum, sum leggjast til ríkiskassan. Er brotið undanlát at gera skyldigt arbeiði umvæling ella líknandi verða eftir málskravi hjá viðkomandi eftirlitsmonnum tann vansketni eisini at geva seg undir at gera arbeiðið saman við eini dagligari bót ella eftirlitsmenninir at hava rætt til at gera av at lata tað gera fyri hansara kostnað. Endurgjald fyri útreiðslur av fyri tann vansketna at gera skyldigt arbeiði v.m. kann heintast inn við panting, tá ið regla um hetta er tikin við í viðtøkuni og hon er staðfest av amtmanninum.

Við somu revsing sum tilskilað í fyrsta stykki metast gerðarrættarmenn og ástøðumaður fyri brot á tær í § 11 áløgdu skyldur og eisini tær eftir § 15 settu eftirlitsmenn fyri tilætlað vanrøkt av tí á teir áløgdu boðanarskyldu.

 

 

 

§ 17. 2)3) Mál, ið verða løgd fyri rættin vegna tey í § 26 umrøddu brotum, verða viðgjørd av viðkomandi sýslumanni. Átala kann bert fara fram eftir fráboðan frá teimum í § 15 umrøddu eftirlitsmonnum, ella eftir áheitan frá onkrum øðrum, ið er áhugaður í avvarðandi viðtøku.


§ 18.
Við atliti til tey einstøku málini, ið verða viðgjørd á grannastevnu og ikki eru nevnd í hesi lóg, verður tað verandi í tí føri eftir galdandi reglum.

§ 19. Reglurnar í § 7 a. og somuleiðis í §§ 8-11 og 13 skulu eisini nýtast í málum ið verða viðgjørd á hagastevnu sambært reglum í hagalógini um tílíkt. Hevur sýslumaðurin staðið fyri samráðingunum á hagastevnuni, skulu §§ 16 og 17 nýtast við atliti til viðtøkur, gjørdar á hagastevnu. Hagastýrið tekur við tí í § 15 í slíkum viðtøkum umrødda starvi, uttan so at hagastevnan ger av, at tað skal latast serligum eftirlitsmonnum; í hesum valum verður í tí føri farið fram eftir § 15.

 


§ 20.
Við "hagalóg" skal í hesi lóg skiljast "Lov for Færøerne om Haugers Styrelse og Drift m.m. af 18 Maj 1937" við "hegnlóg" skal skiljast "Lov for Færøerne om Hegn og Markfred af 18. Maj 1937".

§ 21. Henda lóg fær gildi tann 1. juli 1938, frá tí degi fer "Lov om Grandestævne på Færøerne af 1. Apríl 1891" úr gildi.

1) Broytt við L. nr. 186 frá 06.06.1958

2) Broytt í Lb. nr. 555 af 01.11.1984 om rettens pleje, sum sett í gildi frá L. nr. 92 frá 23.02.1988 § 688.

3) Broytt við Ll. nr. 91 frá 07.06.2020.