Búnaðarstevnulóg

 

L. nr. 84 frá 31.03.1926 fyri Føroyar um búnaðarstevnur, sum broytt við Ll. nr. 110 frá 29.06.1995 og Ll. nr. 91 frá 07.06.2020

L. nr. 84 af 31.03.1926 for Færøerne om Landvæsenskommissioner, som ændret ved Ll. nr. 110 af 29. 06.1995 og Ll. nr. 91 frá 07.06.2020

 

 

 

 

§ 1. Overlandvæsenskommissionen for Færøerne bestaar af Dommeren som Formand og 4 andre Medlemmer. Disse udtages for hver enkelt Sag (eller, naar flere Sager skal behandles samtidig, for disse Sager i Forening) blandt 12 af landsstyret efter Forholdstalsvalgmaaden valgte Overlandvæsenskommissærer, der skal være myndige, uberygtede, vederhæftige, paa Færøerne bosatte Mænd, der har Indfødsret. De vælges for 6 Aar ad Gangen. Genvalg kan finde Sted. Den, som er fyldt 60 Aar, kan undslaa sig for at modtage Valg; Begærer ellers nogen sig fritaget, afgør landsstyret, om hans Begæring bør tages til Følge.

§ 2. Landvæsenskommissionen for hvert Syssel bestaar af Sysselmanden som Formand og 2 andre Medlemmer. Disse udtages for hver enkelt Sag (eller, naar flere Sager skal behandles samtidig, for disse Sager i Forening) blandt 6 af landsstyret efter Forholdstalsvalgmaaden valgte Landvæsenskommissærer, der skal være myndige, uberygtede, vederhæftige, i Sysselet bosatte Mænd, der har Indfødsret. Om deres Funktionstid, om Genvalg og om Fritagelse for at modtage Valg gælder de i § 1 anførte Regler.

§ 3. De af landsstyret valgte Overlandvæsens- og Landvæsenskommissærer har, saa snart Valget er meddelt dem, til landsstyret at indsende en skriftlig, højtidelig Forsikring om, at de efter bedste Evne med Upartiskhed vil udføre deres Hverv. Forsikringens Form fastsættes af Justitsministeren.

§ 4. I hvilke Tilfælde Formanden eller de øvrige Medlemmer af Kommissionerne skal eller kan fratræde Forretningen paa Grund af personligt Forhold til Sagen eller dens Parter, afgøres af vedkommende Kommission efter Reglerne om Dommeres Inhabilitet i kapitel 8 i retsplejelov for Færøerne.

§ 5. Den, som ønsker en Sag indbragt for Landvæsenskommissionen, har derom at indgive skriftlig Begæring til Sysselmanden, som paa Forlangende meddeler den paagældende Bevis herfor. Sysselmanden udtager derefter, saa vidt muligt efter Tur, 2 af Sysselets Landvæsenskommissærer til at tiltræde Kommissionen. Har nogen af de saaledes udtagne Forfald, udtages en anden af Kommissærerne i hans Sted paa samme Maade. Har flere end 4 af Landvæsenskommissærerne Forfald, indberetter Sysselmanden dette til Amtmanden, som blandt et andet, af ham bestemt Syssels Kommissærer udtager 1 eller 2 Medlemmer til at tiltræde Kommissionen. Sysselmanden berammer dernæst efter Aftale med Kommissionens øvrige Medlemmer Forretningens Afholdelse og udfærdiger Indkaldelse dertil med Angivelse af Tid og Sted for Sagens Behandling; denne bør altid henlægges til den Bygd, hvortil Sagen nærmest hører.

Er det en paa Grandestævne tagen Beslutning, der paaankes, skal Begæringen være indgivet senest 8 Uger efter den Dag, paa hvilken Beslutningen er vedtaget.

§ 6. Indkaldelsen maa Rekvirenten med mindst 14 Dages Varsel lade bekendtgøre overensstemmende med Lov Nr. 59 af 1. April 1912 for Færøerne om Ophævelse af Kundgørelse ved Kirkestævne m.m. og, om Kommissionen finder det nødvendigt, tillige ved Opslag paa anden Maade end i Loven fastsat efter den af Sysselmanden derom i Indkaldelsen givne Anvisning. Særlig Underretning om Sagens Foretagelse skal derhos af Sysselmanden meddeles Politimesteren i de Tilfælde, hvor Godsbestyrelsens Samtykke efter de gældende Bestemmelser skal indhentes.

Bliver Kommissionen forhindret i at give Møde paa den i Indkaldelsen fastsatte Dag, vil Sagen være at foretage paa det i Indkaldelsen ommeldte Sted, saa snart som muligt; Sysselmanden skal udstede Indkaldelse til nyt Møde, hvilken Indkaldelse skal kundgøres efter Reglerne i 1ste Stykke med mindst Aftens Varsel. Den samme Fremgangsmaade skal anvendes, hvis Sagen senere udsættes, uden at Kommissionens Møde kan finde Sted som berammet.

§ 7. Naar Kommissionen er traadt sammen, bør den saa vidt muligt uafbrudt fortsætte Sagens Behandling, indtil alle fornødne Oplysninger er tilvejebragt, særlig ved at høre Parterne og, om fornødent, befare Aastedet.

Findes det fornødent at faa Vidneforklaringer, udfærdiger Sysselmanden efter Forhandling med vedkommende Parter en Indkaldelse, hvori Tvistens Genstand tydelig betegnes. Sysselmanden fastsætter Varselet og besørger Indkaldelsen forkyndt for Vidnerne og Parterne; Forkyndelsen for Parterne kan ske ved Opslag i den eller de vedkommende Bygder paa den i § 6 angivne Maade. Vidner, der bor eller opholder sig paa Færøerne, er pligtige at give Møde paa det Sted, hvor Kommissionen holdes. Parterne kan fremstille andre Vidner end de af Sysselmanden indkaldte.

Kommissionen kan ogsaa, for saa vidt den finder Anledning dertil, tilkalde sagkyndig Bistand.

Kommissionen har at mægle Forlig mellem Parterne. Viser Forligsprøven sig at være forgæves, optages Sagen til Kendelse, der afsiges inden 6 Uger efter Optagelsen, idet Parterne samtidig med Optagelsen saa vidt muligt underrettes om Tid og Sted for Kendelsens Afsigelse. Er Underretning ikke givet ved Optagelsen, bør Sysselmanden saa snart som muligt efter Kendelsens Afsigelse kundgøre dennes Ordlyd paa den i § 6 angivne Maade.

§ 8. Er nogen af Parterne utilfreds med Landvæsenskommissionens Kendelse, skal det staa ham frit for inden 3 Maaneder fra Afsigelsen at indanke den for Overlandvæsenskommissionen. Naar 3 Maaneder er forløbet, kan Paaanke ikke finde Sted uden Oprejsningsbevilling, der meddeles af Amtmanden, men kun naar den paagældende fremfører en antagelig Grund for, at Anken ikke i rette Tid er iværksat, og der ikke er hengaaet længere Tid end 6 Maaneder fra Kendelsens Afsigelse. For denne Bevilling, der udfærdiges ved Skrivelse, betales ingen Afgift.

§ 9. Begæring om Anke indgives skriftlig, ledsaget af Beskrivelse af det for Landvæsenskommissionen passerede, til Dommeren, som derpaa, efter at have meddelt Attest om, at Anke er begæret, saa vidt muligt efter Tur udtager 4 Overlandvæsenskommissærer til at tiltræde Overlandvæsenskommissionen og drager Omsorg for, at de for Landvæsenskommissionen fremlagte originale bilag tilstilles Overlandvæsenskommissionen. Har nogen af de saaledes udtagne Forfald, udtages en anden Overlandvæsenskommissær i hans Sted paa samme Maade. Dommeren udfærdiger dernæst efter Aftale med de øvrige Medlemmer Indkaldelse til Overlandvæsenskommissionen. Indkaldelsen tilstilles den ankende til Forkyndelse overensstemmende med Reglerne i § 6.

§ 10. I øvrigt forholdes med Hensyn til Sagens Behandling, Optagelse og Paakendelse ved Overlandvæsenskommissionen efter de samme Regler som ved Landvæsenskommissionen, jfr. § 7, hvorved bemærkes, at Parterne ikke er pligtige at fremlægge Situationskort for Overlandvæsenskommissionen, hvis Medlemmer derimod, naar det begæres, eller Sagen efter deres eget Skøn fordrer det, skal befare Aastedet. Parterne kan for Overlandvæsenskommissionen fremlægge nye Bevisligheder og føre nye Vidner.

§ 11. Overlandvæsenskommiss­ionens Kendelser er endelige. Dog staar det den Part, der vil anke over, at Overlandvæsenskommissionen har afgjort Punkter, der ligger udenfor Landvæsenskommis­sionens Omraade, eller afvist Sager, der ligger indenfor dens Omraade, frit for inden 4 Maaneder fra Kendelsens Afsigelse af indanke denne for Højesteret, der da kun vil have at afgøre, om Overlandvæsenskommissionen har været kompetent eller ikke, og efter Omstændighederne helt eller delvis at ophæve Kendelsen og at afvise Sagen fra eller henvise den til Landvæsenskommissionen, men i øvrigt ikke at indlade sig paa Sagens Realitet.

§ 12. Finder Landvæsens- eller Overlandvæsenskommissionen, efter at Sagen er optaget til Kendelse, at nogen Oplysning mangler, kan den paa ny foretage Sagen og indkalde Parterne, hvilket ogsaa bør ske, hvis det maatte befindes, at der ved Sagens Indankning eller Behandling er saadanne formelle Mangler til Stede, at Sagen ikke kan paakendes.

§ 13. Der tilkommer Landvæsenskommissionens og Overlandvæsenskommissionens Medlemmer fri Befordring samt Dagpenge efter Justitsministerens nærmere Bestemmelse. Der tilkommer vidner Godtgørelse i Overensstemmelse med Punkt 42 i Lov Nr. 164 af 4. Juni 1924. Tilkaldte sagkyndige tilkommer der foruden fri Befordring en Godtgørelse, hvis Størrelse fastsættes af Kommissionen.

§ 14. Forinden Landvæsenskommissionens eller Overlandvæsenskommissionens Formand udsteder Indkaldelse til den eller de indklagede eller til Vidner, kan han forlange, at Rekvirenten deponerer et efter hans Skøn tilstrækkeligt Pengebeløb til Dækning af de i § 13 omhandlede Omkostninger eller andre Sagsomkostninger. I Kendelsen skal det bestemmes, af hvem og i hvilket Forhold Sagens Omkostninger skal udredes.

Af den Godtgørelse, der tilkommer Medlemmer af Landvæsenskommissionen eller Overlandvæsenskommissionen samt Vidner, skal den Del, der tilkommer dem for Fraværelse fra Hjemmet udover den Tid, selve Forretningen varer, reparteres efter Marketal paa samtlige de i Sagen interesserede.

§ 15. Paalægges det ved Kendelsen nogen af Parterne at udrede Sagsomkostninger eller andre Pengebeløb, skal der i Kendelsen fastsættes en fra dennes Afsigelse regnet passende Betalingsfrist, efter hvis Udløb Beløbet efter en simpel Udskrift af Kendelsen kan inddrives ved Eksekution paa sædvanlig Maade. De i § 13 omhandlede Godtgørelser og Rejseomkostninger kan inddrives ved Udpantning.

Paalægges det nogen af Parterne at foretage noget, skal der i Kendelsen træffes Bestemmelse om den Tvang, der skal anvendes for at faa det udført, samt den Frist efter Kendelsens Afsigelse, inden hvilken det skal ske. Er det derefter bestemt, at en et Fællesbrug vedrørende Handling skal udføres ved Sysselmanden – hvilket altid skal fastsættes, hvor Kendelsen gaar ud paa Foretagelsen af en Udskiftning eller Sammenlægning –, har vedkommende Part at henvende sig til Sysselmanden med en Udskrift af Kendelsen. Sysselmanden skal derpaa snarest muligt foretage Forretningen, efter først at have bekendtgjort denne med 14 Dages Varsel efter Reglerne i § 6. Der tilkommer Sysselmanden Dagpenge efter Justitsministerens Bestemmelse for den Tid, Forretningen nødvendiggør hans Fraværelse fra Hjemmet, samt fri Befordring. Disse Udgifter, saavel som Udgiften til den nødvendige Medhjælp, reparteres efter Marketal paa samtlige de i Sagen interesserede og kan inddrives ved Udpantning.

§ 16. De til brug for Landvæsenskommissionerne og Overlandvæsenskommissionen nødvendige Protokoller anskaffes for Amtsrepartitionsfondens Regning og autoriseres af Amtmanden. For Udskrifter og Aktsbeskrivelser af Kommissionernes Forhandlinger betales Afgift som for tilsvarende Udskrifter af Retsbøger og Beskrivelse af Retssager.

§ 17. Amtmanden kan tilstaa en Part, hvis Trang og Værdighed i Forbindelse med Sagens Vigtighed og Begrundethed giver Anledning dertil, Fritagelse for at betale alle eller en Del af de ham paahvilende Udgifter ved Sagens Behandling saavel for Landvæsenskommissionen som for Overlandvæsenskommissionen, saaledes at Beløbet udredes forskudsvis af Amtsrepartitionsfonden. Statskassen refunderer Amtsrepartitionsfonden Halvdelen af disse Udgifter.

§ 18. Denne Lov træder i Kraft den 1. April 1927. Fra samme Dag ophæves Lov om Oprettelse af Landvæsenskommissioner paa Færøerne af 1. April 1891.

Det har dog indtil videre sit Forblivende ved de hidtil gældende Regler om, hvilke Sager der er Genstand for Landvæsenskommissionernes Behandling.

 

 

L. nr. 84 frá 31.03.1926 fyri Føroyar um búnaðarstevnur, sum broytt við Ll. nr. 110 frá 29.06.1995 og Ll. nr. 91 frá 07.06.2020

Umseting av danska lógatekstinum

Umsetingin hevur ikki lógagildi, tí hon er ikki samtykt av løgtinginum og staðfest og kunngjørd av løgmanni. Umsetingina hevur Dánjal J. Bærentsen frv,. landsdjóralækni gjørt.

§ 1. Yvirbúnaðarstevnan fyri Føroyar eru sorinskrivarin sum formaður og 4 aðrir limir. Hesir verða valdir fyri hvørt mál sær (ella tá fleiri mál skulu viðgerast samstundis fyri hesi mál saman) ímillum 12 av landstýrinum eftir lutfalsvalháttinum valdu búnaðarstevnulimum, sum skulu vera myndugir, hava gott orð á sær, álítandi, í Føroyum búgvandi menn, sum hava heimarætt. Teir verða valdir fyri 6 ár í senn. Afturval kann fara fram. Tann, sum hevur fylt 60 ár, kann bera seg undan at taka við vali; søkir annars nakar um at sleppa undan, ger landsstýrið av, um umsókn hansara eigur at eftirlíkast.



§ 2. Búnaðarstevnan fyri hvørja sýslu eru sýslumaðurin sum formaður og 2 aðrir limir. Hesir verða valdir fyri hvørt mál sær (ella, um fleiri mál skulu viðgerast samstundis, fyri hesi mál saman) ímillum 6 av landsstýrinum eftir lutfalsvalháttinum valdu búnaðarstevnulimum, sum skulu vera myndugir, hava gott orð á sær, álítandi, í sýsluni búgvandi menn, sum hava heimarætt. Um starvstíð teirra, um afturval og um undantøku at taka við vali galda tær í § 1 nevndu reglur.


§ 3.
Teir av landsstýrinum valdu yvirbúnaðarstevnu- og búnaðarstevnulimir skulu, beinanvegin valið er fráboðað teimum, senda landsstýrinum eina skrivliga, hátíðarliga váttan um, at teir eftir besta førimuni óvildarliga vilja útinna starv teirra. Løgmálaráðharrin ásetir, hvussu váttanin verður orðað.

§ 4. Í hvørjum førum formaðurin ella hinir limirnir í stevnuni skulu ella kunnu fara úr málsviðgerðini vegna persónlig viðurskifti til málið ella partar í tí, ger avvarðandi stevna av eftir reglunum um ógegni dómara í kapitli 8 í rættargangslógini fyri Føroyar.


§ 5.
Tann, sum vil hava eitt mál lagt fyri búnaðarstevnuna skal senda skrivliga umsókn um hetta til sýslumannin, sum eftir áheitan veitir váttan um hetta. Sýslumaður velur síðan so langt sum til ber í røð, 2 av búnaðarstevnulimunum í sýsluni at taka við í stevnuni. Berst nøkrum av teimum soleiðis valdu frá, verður ein annar av stevnulimunum valdur í staðin á sama hátt. Berst fleiri enn 4 av búnaðarstevnulimunum frá, greiðir sýslumaður amtmanninum frá hesum, sum velur ímillum stevnulimirnar í eini aðrari av honum ásettari sýslu 1 ella 2 limir at taka við í stevnuni. Sýslumaðurin ásetir tínæst eftir avtalu við hinar limirnar í stevnuni virkisskránna og setir upp stevnuboð til hetta við fráboðan um tíð og stað fyri málsviðgerðini; hendan eigur altíð at skipast í teirri bygd, sum er málinum næst.

 

 


Er tað ein á grannastevnu tikin avgerð, ið verður kærd hægri, skal áheitanin vera send inn í seinasta lagi 8 vikur eftir tann dag, sum avgerðin er samtykt.

 § 6. Stevnuboðini skal málskrevjarin við í minsta lagi 14 daga varningi kunngera samsvarandi Lov nr. 59 af 1. April 1912 for Færøerne Om Ophævelse af Kundgørelse ved Kirkestævne m.m. og, um stevnan heldur tað vera neyðugt, eisini við uppslagi á annan hátt enn í lógini ásett eftir tí av sýslumanninum um hetta í stevnuboðunum givnu leiðbeining. Serliga fráboðan um málsviðgerðina skal sýslumaðurin harafturat geva landfútanum í teimum førum, har ið samtykki hjá góðsstjórnini eftir galdandi reglum skal umbiðast.

 


Berst stevnuni frá at møta tann í stevnuboðunum ásetta dagin, skal málið viðgerast á tí í stevnuboðunum nevnda staði skjótast til ber; sýslumaðurin skal geva stevnuboð til nýggjan fund, og hesi stevnuboð skulu kunngerast eftir reglunum í 1 sta stykki við í minsta lagi kvøldarvarningi. Sami háttur skal nýtast, um málið seinni verður freistað, uttan at stevnufundurin kann fara fram sum ásett.

 
§ 7. Tá ið stevnan er sett, eigur hon so langt sum til ber uttan íhald at halda fram við málsviðgerðini, til allar neyðugar upplýsingar eru útvegaðar, serstakliga við at hoyra partarnar og, um neyðugt, at fara um á staðnum.

Verður tað hildið neyðugt at fáa vitnisfrágreiðingar, setir sýslumaðurin eftir samráðing við avvarðandi partar stevnuboð, sum týðiliga lýsa trætumálið. Sýslumaðurin ásetir skotbráið og tekur sær av at vitnir og partar verða kunnað um stevnuboðini; partarnir kunnu verða kunnaðir við uppslagi í tí ella teimum avvarðandi bygdini eftir tí í § 6 ásetta hátti. Vitnir, sum búgva ella eru stødd í Føroyum, hava skyldu at møta fram á tí staði, har ið stevnan verður hildin. Partarnir kunnu føra fram onnur vitnir enn tey, sum sýslumaðurin hevur boðsent.

 

Stevnan kann eisini, um so er, at hon heldur tað vera neyðugt, boðsenda serkøna hjálp.

Stevnan eigur at royna at fáa semju partanna millum. Vísir semingsroyndin seg at vera nyttuleys, verður málið tikið upp til úrskurðar, sum verður gjørdur innan 6 vikur eftir upptøkuna, við tað at partarnir samstundis við upptøkuna, so langt sum til ber, verða kunnaðir um tíð og stað fyri úrskurðaravgerðini. Er fráboðan ikki givin við upptøkuni, eigur sýslumaðurin, so skjótt sum til ber, eftir úrskurðaravgerðina at kunngera orðing tess eftir tí í § 6 ásetta hátti.

§ 8. Er nakar av pørtunum misnøgdur við úrskurðin hjá búnaðarstevnuni, eigur hann fullan rætt innan 3 mánaðar eftir avgerðina at kæra inn fyri yvirbúnaðarstevnuna. Tá ið 3 mánaðir er lidnir, kann hægri kæra ikki fara fram uttan uppreisnarloyvi, sum amtmaðurin játtar, men bert tá ið tann avvarðandi ber fram eina nøktandi orsøk fyri, at kæran ikki í rættari tíð er sett í verk, og at tað ikki er liðin longri tíð enn 6 mánaðir frá úrskurðaravgerðini. Fyri hesa játtan, ið verður gjørd skrivlig verður einki gjald latið.

 

§ 9. Umsókn um kæru verður latin inn skrivliga, saman við lýsing av tí, ið er farið fram á búnaðarstevnuni, til sorinskrivaran sum síðan, eftir at hava givið váttan um, at kæra er umbiðin, so langt, sum til ber, í røð velur 4 yvirbúnaðarstevnulimir at taka við í yvirbúnaðarstevnuni og syrgir fyri, at tey fyri búnaðarstevnuna framløgdu upprunaskjøl vera send yvirbúnaðarstevnuni. Berst nøkrum av teimum soleiðis valdu frá, verður ein annar yvirbúnaðarstevnulimur valdur í staðin á sama hátt. Sorinskrivarin setir tínæst upp eftir avtalu við hinar limirnar stevnuboð til yvirbúnaðarstevnuna. Stevnuboðini verða send tí kærandi at kunngera samsvarandi reglunum í § 6.

 

 
§ 10. Annars verður farið fram viðvíkjandi málsins viðgerð, upptøku og úrskurði hjá yvirbúnaðarstevnuni eftir somu reglum sum hjá búnaðarstevnuni, sbr. § 7, sum við tí verður sagt, at partarnir ikki hava skyldu at leggja fram støðukort fyri yvirbúnaðarstevnuna, hvørs limir harafturímóti, tá ið biðið verður um tað, ella málið eftir teirra egnu meting krevur tað, skal fara um á staðnum. Partarnir kunnu fyri yvirbúnaðarstevnuna leggja fram nýggj prógv og føra fram nýggj vitnir.

 

§ 11. Úrskurðirnir hjá yvirbúnaðarstevnuni eru endaligir. Tó eigur tann parturin, ið vil kæra um, at yvirbúnaðarstevnan hevur gjørt av spurningar, sum liggja uttanfyri málsøkið hjá yvirbúnaðarstevnuni, ella víst frá sær mál, ið liggja innanfyri málsøki tess, fullan rætt innan 4 mánaðar aftaná úrskurðaravgerðina at kæra hesa inn fyri hægsta rætt, sum tá einans kann gera av, um yvirbúnaðarstevnan hevur verið heimilað ella ikki, og eftir umstøðunum heilt ella fyri ein part at ógilda úrskurðin og at vísa málið burtur frá ella vísa tað til búnaðarstevnuna, men annars ikki fara í holt við málsins veruleika.

 
§ 12. Heldur búnaðar- ella yvirbúnaðarstevnan, aftaná at málið er tikið upp til, úrskurðar, at onkur upplýsing vantar, kann hon av nýggjum viðgera málið og kalla partarnar inn, so sum eisini eigur at vera gjørt, um tað skuldi víst seg, at tað við innkæru og viðgerð av málinum eru tílík formlig brek uppi í, at málið ikki kann dømast.

 

§ 13. Limirnir í búnaðarstevnuni og yvirbúnaðarstevnuni eiga frían flutning og dagpening eftir gjøllari reglum hjá løgmálaráðharranum. Vitnir eiga samsýning samsvarandi punkt 42 í Lov nr. 164 af 4. Juni 1924. Boðsend serkøn eiga umframt frían flutning eina samsýning, sum stevnan ásetir støddina á.

 

 

§ 14. Áðrenn formaðurin í búnaðarstevnuni ella yvirbúnaðarstevnuni setur upp stevnuboð til tann ella teir dómsklagaðu ella til vitnir, kann hann krevja, at málskrevjarin setur sum trygd eftir hansara meting nóg stóra peningaupphædd til fulnað fyri tær í § 13 nevndu útreiðslur ella aðrar sakarmálskostnaðir. Í úrskurðinum verður ásett av hvørjum og í hvønn mun sakarmálskostnaðirnir skulu rindast.


Av tí samsýning, sum limir í búnaðarstevnuni ella í yvirbúnaðarstevnuni og eisini vitnir eiga, skal tann partur, ið teir eiga fyri at vera heiman út inn ta tíð, sjálv málsviðgerðin varar, býtast javnt eftir markatali millum allar áhugaðar í málinum.

 

§ 15. Verður tað í úrskurðinum álagt nøkrum av pørtunum at bera sakarmálskostnaðir ella aðrar peningaupphæddir, skal tað í úrskurðinum ásetast ein frá hesi avgerð roknaður hóskandi gjaldskái, sum, tá ið hesin er úti, við vanligari úrskrift av úrskurðinum kunna heintast inn við fíggjarúttøku á vanligan hátt. Tær í § 13 nevndu samsýningar og ferðaútreiðslur kunnu heintast inn við panting.

Verður tað álagt nøkrum av pørtunum at gera nakað, skal tað í úrskurðinum gerast av um tann tvingsil, ið skal nýtast fyri at fáa tað gjørt, og eisini tann skáa eftir úrskurðaravgerðina, áðrenn nær tað skal henda. Er tað har eftir gjørt av, at sýslumaðurin skal skipa fyri einum verkevni í einum fela - sum altíð skal ásetast, har ið úrskurðurin snýr seg um at seta í verk eina útskifting ella samanlegging - skal avvarðandi partur venda sær til sýslumannin við úrskrift av úrskurðinum. Sýslumaðurin skal tínæst, so skjótt sum til ber, seta málsviðgerðina í verk, aftaná fyrst at hava kunngjørt hesa við 14 daga varningi eftir reglunum í § 6. Sýslumaðurin eigur dagpening eftir reglunum hjá løgmálaráðharranum fyri ta tíð, málsviðgerðin ger tað neyðugt hjá honum at vera heiman, og eisini frían flutning. Hesar útreiðslur eins væl og útreiðslan til tað neyðugu hjáhjálp, verður býtt javnt eftir markatali millum allar áhugaðar í málinum og kann heintast inn við panting.

 

 

§ 16. Tær neyðugu gerðabøkurnar til nýtslu hjá búnaðarstevnunum og yvirbúnaðarstevnuni verða útvegaðar uppá amtslutabýtisgrunnin og góðkendar av amtmanninum. Fyri úrskriftir og skjalalýsingar av stevnuviðgerðum verður goldið gjald sum fyri samsvarandi úrskriftir úr rættarbókum og frágreiðing um rættarmál.

 
§ 17. Amtmaðurin kann ájátta einum parti, hvørs trongstøða og manslæti í samband við týdningin og undirstøðuna í málinum elvir til tess, undantøku at rinda allar ella ein part av teimum útreiðslum, ið liggja á honum, av málsviðgerðini eins væl í búnaðarstevnuni og í yvirbúnaðarstevnuni, soleiðis at upphæddin verður goldin sum forskot úr amtslutabýtisgrunninum. Ríkiskassin endurrindar amtslutabýtisgrunninum helvtina av hesum útreiðslum.

 

§ 18. Henda lóg fær gildi tann 1. apríl 1927. Frá sama degi fer úr gildi Lov om Oprettelse af Landvæsenskommissioner paa Færøerne af 1. April 1891.

Framvegis standa tó fyribils við tær higartil galdandi relgur um hvørji mál eiga at viðgerast á búnaðarstevnum.